Lange tannhalser / Tilbaketrukket tannkjøtt
Mange av oss har blitt fortalt av tannlegen at vi pusser for hardt og det er derfor vi har fått pusseskader eller blottede tannhaser. I denne artikkelen skal vi forklare hvorfor dette IKKE er hele sannheten og hvorfor det er feil å kalle slike skader “pusseskader”
Pusseskader eller abrasjon
Når disse skadene eller lesjonene er forårsaket kun av mekanisk slitasje påført av et objekt som for eks. tannbørste kaller man slike skader for abrasjonsskader. Klinisk er det ikke mulig å vite om disse skadene i tannhalsene kun er grunnet hard pussing. Slike skader som oftest er en blandingsskade.
Pusseskader: en feilaktig og overforenklet betegnelse
Tilbaketrekning av tannkjøttet i tannhalsene er noe som forekommer svært ofte. Sjansen er at du som leser denne artikkelen også har en viss grad av dette. Måten du kan sjekke dette på er å se etter tenner med lengre tannhalser der tannkjøttet har gått noe tilbake med en “søkk” eller fordypning i tannhalsen på en eller flere tenner. Det er også veldig godt mulig at din tannlege har fortalt deg at du har pusseskader (abrasjonsskader) og det er fordi du har pusset tennene for hardt (fig. 1)
Det som er sannheten er at slike skader heter noe helt annerledes på engelsk. Internasjonalt er disse skadene på tannhalsene kjent som “non-carious cervical lesions” – altså “ikke kariøse tannhals-lesjoner” – med andre ord tannhalsskader som ikke er “hull”. I vår daglige praksis ser vi veldig ofte 5-6 hovedfaktorer som bidrar til oppståelse av slike lesjoner. Hard pussing kan være med i dette bildet men faktumet er at det fins langt viktiere faktorer som er med på å skape slike skader.
Det å grave i årsakene og informere pasienten om alle disse faktorene krever stor kunnskap og empati fra tannlegens side. Det krever ikke minst bruk av tilstrekkelig tid på en grundig forklaring overfor pasienten.
I praksis ser vi at det er en blanding av flere faktorer som bidrar til oppståelse av slike skader i tannhalsene. Disse faktorene er:
Tannpressing og tanngnissing – abfraksjon
Nesten alle som har uvanen å presse og gnisse tennene sammen opplever søkkdannelse i tannhalsene med påfølgende tilbaketrekning av tannkjøttet. Flere forskere har påpekt at de som presser tennene mye sammen også har tendens til å pusse tennene for hardt. Og denne hypotesen gjorde at man kalte disse skadene for “abfraksjon”; altså en blandingsskade grunnet kraftfull pussing (abrasjon) og vanemessig tannpressing (fraksjon).
Men det som ikke er undersøkt i disse studiene er pusseteknikken i seg selv. Man undersøkte aldri faktorer som: bevegelsen man bruker med børsten, vinkelen børsten har mot tann og tannkjøtt, hardheten av tannbørsten, typen tannkrem, matprodukter spist eller drukket i forkant av pussingen eller litt mer generelt mengde sure drikkevarer en pleier å innta på daglig basis.
Alle disse faktorene har stor betyning i dannelsen av tannhalsskader over lengre tid.
Erosjon eller syreskader
Erosjon er den faglige betegnelsen på skader grunnet stor inntak av sure matprodukter eller drikker eller med andre ord “syreskader”. Svært ofte har pasienter med gingival resesjon (tilbaketrekning av tannkjøtt) også har dårlige uvaner med å drikke eller spise sure matprodukter altfor ofte. Erosjonsskader kan lett observeres på overflaten av jekslene lenger bak i munnen (fig. 2 og 3).
Det er ikke lett å kunne diagnostisere erosjonsskader basert på skader i tannhalsene. Men erosjon er uten tvil en komponent i dannelsen av tannhals-skader.
Syreskader grunnet bakterier/plakk
Dette er kanskje blant de aller viktigste årsakene for oppståelse av tannhalsskader. Vi på Vinterbro Tannlegesenter registrerer veldig ofte at de som har lange tannhalser, veldig ofte ikke har en optimal pusseteknikk.